Etter et langt arbeidsliv som jagerflyger og SAS-pilot, var Odd Eikenes klar for å nyte roligere dager som pensjonist og mer kvalitetstid med familien.  Men allerede fem år inn i pensjonisttilværelsen forandret fremtidsutsiktene seg dramatisk.

bilde av eikenes– Det begynte med at jeg følte meg forferdelig dårlig på vei hjem fra ferie. Jeg skalv og hadde feber. Et par uker senere begynte jeg å hoste, uten at legene fant noe spesielt. Det var først da jeg hostet blod på sensommeren, at vi skjønte noe var alvorlig galt. CT-bilde viste en svulst i venstre lunge, forteller Odd Eikenes.

Ifølge legen var svulsten så stor at det ikke var snakk om operasjon, men snarere cellegift med det samme.

– Jeg er gift med en jordmor som med sin helsefaglige bakgrunn mente vi burde be om en «second opinion». Da viste det seg av operasjon likevel var å anbefale, og jeg fikk operert bort øverste del av lungen, i tillegg til cellegiftkur, forteller Odd.

Nervepirrende ventetid

Ett år senere måtte resten av venstre lunge opereres bort, da svulsten hadde kommet tilbake. Nok et år gikk før kreften på nytt slo til, denne gangen i høyre lunge og inn i deler av brystbeinet.

– De nestene månedene prøvde jeg to forskjellige typer cellegift, før jeg den 20. september 2016 fikk beskjed om at de ikke hadde mer å gi meg. Det kom som et sjokk, forteller Odd.

Alternativene så ut til å være sørgelig få. Han og kona gjorde research på egenhånd og fant at immunterapi var tilgjengelig, men kun privat og til enorme kostnader.

– Tanken på å sette resten av familien i gjeld for noe som sannsynligvis ikke virket likevel, gjorde at jeg bestemte meg for å la det være, forteller Odd som knapt hadde hørt om immunterapi før.

Tilfeldighetene ville det annerledes; 1 uke senere bestemte Beslutningsforum seg for å godkjenne immunterapi (Keytruda) på en viss type lungekreft (ikke småcellet adenokarsionom).

– Ventetiden med å få svar på om mine vevsprøver viste at jeg hadde rett type for immunterapi, var nervepirrende. Det gikk en hel måned før telefonen fra lungelegen min kom, en sen kveld. Jeg var begynt å bli ganske dårlig på dette tidspunktet, og at det matchet føltes som en ubeskrivelig lettelse, smiler Odd.

Euforiske lungeleger

Med behandlingsoppstart i begynnelsen av november 2016 ble Odd Eikenes den første lungekreftpasienten i Sogn og Fjordane som fikk immunterapi. Legene ga beskjed om at han ikke måtte forvente noen særlig forandringer på minimum to-tre måneder.

– Jeg var blitt så dårlig at jeg ikke trodde jeg skulle leve til nyttår. Min kone er amerikansk og vi bestemte oss for å reise over for å kunne ta farvel med familien der borte. Men allerede en uke etter første behandling merket jeg bedring. Jeg hostet mindre og pustet bedre, forteller Odd.

Etter tre nye immunterapibehandlinger viste CT-bildene at det nesten ikke var spor av kreft igjen i lungen hans.

– Vi tror omtrent ikke det vi ser og er helt euforiske, sa lungelegene til meg. At kroppen min reagerte så bra på behandling føltes som et mirakel, understreker Odd.

Et nytt perspektiv

Det planlagte behandlingsforløpet på to år ble avsluttet før tiden.

– Immunterapi er fantastisk fordi det er så få bivirkninger sammenlignet med mye annen behandling. Visse bivirkninger kan likevel komme over tid, og jeg fikk etter hvert problemer med tarmsystemet, forteller Odd.

I samråd med lege valgte han derfor å avslutte behandlingen ett år før tiden – og har siden vært symptomfri.

– Jeg er veldig forsiktig med å bruke ordet «frisk», men jeg er så bra at legene har sagt de ikke vil se meg mer, ler Odd.

– Hvordan er formen i dag?

– Kapasiteten på den gjenværende lungen er bare 40 prosent, så jeg får ikke vært med kona på alle fjelltoppene hun vil gå på, men det får så være. Jeg har det veldig bra, vi reiser mye og får vært masse med barn og barnebarn.

Å oppleve at livet går i berg og dalbaner gir et nytt perspektiv på tilværelsen, ifølge Odd Eikenes.

– Man setter enda mer pris på alt man har fått – og får – oppleve!