Møt våre likepersoner: – Empati er en selvfølge!

Katalin Ilona Kozak ble sendt til CT av lunge i 2019. Beskjed om at det kun var en ubetydelig forandring viste seg å ikke stemme. Ett år senere ble det slått full alarm - feildiagnostisering var et faktum. I 2020 ble Katalin operert der en tredjedel av høyre lunge ble fjernet.

– Jeg har aldri i mitt liv røyket, så sykdommen kom som et sjokk. Jeg hadde ingen likeperson å snakke med i denne vanskelige tiden, forteller Katalin.

– Hva tenker du en likeperson kunne utgjort av forskjell for deg?

– Det ville vært veldig beroligende for meg, spesielt i de første månedene når man går gjennom et pakkeforløp. Da er det gjerne delvis ubehagelige tester samtidig som man ikke vet noen ting. Da jeg kom på rehabiliteringssenter etter operasjon fikk jeg heldigvis veldig god hjelp i form av samtaler. Jeg tror mange med meg, trenger å snakke om det når sykdommen rammer. Likepersoner er et enormt positivt tilskudd i så måte.

– Hvorfor er det så fint å kunne snakke med nettopp en likeperson?

– En likeperson har gått igjennom noe av det samme. Vedkommende har sin egen historie, men samtidig litt peiling på hva den man snakker med trenger. Det å ikke være helt alene med tankene sine er viktig. Man tenker oftest på det verste.

– Er det noen bestemte egenskaper som er gode å ha med seg i rollen som likeperson?

– Man er nødt til å like menneskemøter og kommunikasjon. Empati er en selvfølge – at man prøver å sette seg inn i den andres situasjon! På likepersonkurset har vi trent mye på å ikke gi medisinske råd, men heller høre på den enkeltes behov – hva hun eller han ønsker å sette ord på. Å være en god lytter er kjempeviktig, samtidig som kommunikasjon er alfa og omega. Å tørre og stå i tøffe samtaler er også essensielt. Som likeperson møter man av og til folk som har en dårlig diagnose, og man kan bli medtatt av å ta del i andres tragedier. Da er det en utfordring å finne noe oppmuntrende, man må velge sine ord med omhu.

– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersontjenesten?

– Jeg slåss for at vi skal ha bilder av alle oss som er likepersoner på Lungekreftforeningen sine nettsiden. En annen hjertesak for meg er at vi som likepersoner skal sende en sms i forkant av samtaler. Dette tror jeg vil føles betryggende for begge parter. I den tiden vi lever i er det så mye telefonterror og lureri at man ofte ikke tar telefonen når det er ukjent nummer. For at flere skal benytte seg av likepersontjenesten, tror jeg også helsepersonell bør bli flinkere til å opplyse om det. Selv fikk jeg ingen informasjon, men oppsøkte Vardesenteret på eget initiativ. Der ble jeg tatt imot på en veldig allright måte, jeg fikk lov til å gråte og fikk noen å snakke med. At vi som likepersoner tar vakter på Vardesenteret kommer godt med.

– Har du en samtale du husker spesielt godt?

– Jeg har ikke hatt så mange samtaler med lungekreftpasienter enda, men håper å kunne hjelpe flere i fremtiden. Jeg har selv vært alvorlig deprimert og gått i gruppeterapi på alderspsykiatrisk. Jeg har vært helt desperat etter noen å snakke med, både som følge av lungekreftdiagnosen og en vanskelig livssituasjon der min sønn ble alvorlig syk. Heldigvis er han nå på bedringens vei. Vissheten om at jeg ikke kunne klart meg uten hjelp, gjorde at jeg meldte meg som likeperson. Jeg ønsker å gi noe tilbake til andre.