Norsk forskning på trening under og etter lungekreftbehandling

En nylig publisert studie på tarmkreftpasienter viste at de hadde svært god effekt av trening for å hindre tilbakefall.CHALLENGE-studien fikk svært mye oppmerksomhet da resultatene ble presentert under verdens største kreftkongress, ASCO, i Chicago tidligere i år. Dette er en internasjonal, randomisert fase 3-studie fra Queen’s University i Canada, hvor forskerne har fulgt tarmkreftpasienter over mange år. Fra 2009 til 2024 deltok 889 pasienter, disse ble tilfeldig fordelt i to grupper: én kontrollgruppe som fikk et informasjonshefte med råd om fysisk aktivitet og sunn livsstil, og én treningsgruppe som fikk det samme heftet, men i tillegg en personlig trener og et strukturert treningsprogram som gikk over tre år.

De pasientene som trente regelmessig og med oppfølging, hadde hele 28 prosent lavere risiko for tilbakefall eller ny kreft sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg var den totale overlevelsen etter åtte år på 90,3 prosent i treningsgruppen og 83,2 prosent i kontrollgruppen. Da resultatene ble delt under ASCO var det bred enighet blant kreftleger om at resultatene var så imponerende at dersom dette hadde vært et legemiddel så hadde dette vært innført for lengst.

Norsk studie for lungekreftpasienter: 4MoreCure

Nå er lungekreftleger i Norge i gang med en studie på trening og kosthold for lungekreftpasienter. Horndalsveen står i spissen for pilotstudien 4MoreCure. Målet er å undersøke hvordan strukturert trening og ernæringsveiledning kan påvirke livskvalitet og fysisk funksjon hos lungekreftpasienter.

– Bakgrunnen for studien er at vi ved vår avdeling ser at mange pasienter har mye å hente på et strukturert opplegg, både innen ernæring og fysisk aktivitet. Vi ønsker å systematisere dette, derfor har vi igangsatt en pilotstudie, forteller Horndalsveen.

Studien inkluderer pasienter med lokalavansert lungekreft, som får en tøff behandling med cellegift og strålebehandling – og for noen, immunterapi etterpå.

– For noen kan denne behandlingen føre til kurasjon, men mange opplever bivirkninger og nedsatt funksjonsnivå i etterkant. Det er derfor viktig å finne ut hvordan vi best kan støtte disse pasientene, sier Horndalsveen.

Fire komponenter – og tett oppfølging

Studien skal inkludere 25 pasienter før sommeren 2026. Per nå er fire allerede inkludert. Alle deltakerne får samme tilbud, og studien har ikke en kontrollgruppe. Opplegget består av fire komponenter, hvor den viktigste er treningen. Pasientene skal gjennomføre strukturert trening tre-fire ganger i uken, veiledet av masterstudenter fra Norges Idrettshøyskole. I tillegg får de individuell oppfølging av ernæringsfysiolog både ved oppstart og underveis, rådgivning for røykeslutt, og tilgang til digital oppfølging via en app.

– Hensikten er å kartlegge hva som fungerer og hvordan de enkelte komponentene best kan tilpasses til denne pasientgruppen. Vi undersøker fysisk form, samt ernæringsstatus og livskvalitet før, under og etter opplegget. Dette er ikke en studie for å måle overlevelse, men for å undersøke gjennomførbarhet og fysisk funksjon, samt for å undersøke om strukturer trening og ernæringsstøtte kan få flere pasienter gjennom kreftbehandlingen på en god måte, forklarer Horndalsveen.

– Vi planlegger oppfølging over flere år, men tror at vi i løpet av 2026 har nok data til å trekke ut de første resultatene.

Stort engasjement blant pasientene

Er trening noe lungekreftpasienter selv ønsker? Ifølge Horndalsveen har interessen økt betraktelig de siste årene:

– Ja, det er ganske mange som er opptatt av dette. Vi har stadig pasienter som spør aktivt om treningsopplegg eller lurer på hva de kan gjøre selv. Det virker som flere er opptatt av trening nå enn tidligere, sier han.

Trening under lungekreftbehandling

Horndalsveen understreker viktigheten av at treningen tilpasses både behandlingsopplegget og den enkeltes fysiske form.

– Når det er sagt, så vil de aller fleste pasienter dra nytte av fysisk aktivitet, både fysisk og mentalt. Utfordringen for lungekreftpasienter er at det ofte haster med å starte behandling, så man rekker ikke alltid å trene seg opp før behandlingsstart. For de fleste må derfor trening skje parallelt med behandlingen, sier han.

Han peker også på at flere pasienter nå får neoadjuvant behandling – altså behandling før operasjon – og da åpner det seg et større tidsvindu for å bedre fysisk form før det store inngrepet.

– Men det må også tas med i betraktningen at en del pasienter har kreftrelaterte symptomer som gjør det vanskelig å trene seg opp, som tungpust eller utmattelse. Det viktigste er å være i tilpasset aktivitet etter evne, både under og etter behandling, understreker Horndalsveen.

Veien videre – håp om større studier

Målet med 4MoreCure er å lære hva som fungerer og ikke fungerer for pasientene, og legge grunnlaget for en større, randomisert studie i fremtiden – der vi kan undersøke om strukturert fysisk aktivitet også kan påvirke sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse slik CHALLENGE-studien viste for tarmkreft.

– Vi håper at denne pilotstudien vil gi oss nok kunnskap til å utvikle enda bedre tilbud i fremtiden der fysisk aktivitet og sunne livsstilsvaner blir en naturlig del av oppfølgingen av kreftpasienter, sier Horndalsveen