Småcellet lungekreft – hva er nytt?

IMforte-studien

IMforte-studien, som ble presentert på verdens største kreft-kongress, ASCO (American Society of Clinical Oncology), i fjor, er en studie Grønberg trekker frem. I studien så forskerne at pasienter med utbredt småcellet lungekreft som har fått cellegift og immunterapien atezolizumab i snitt levde 2,5 måneder lenger hvis de får vedlikeholdsbehandling med en kombinasjon av cellegiften lurbinectedin og atezolizumab, sammenlignet med de som fikk atezolizumab alene. Per i dag er behandlingen ikke godkjent i Norge, men det jobbes med godkjenningsprosessen.

Lovende resultater på bispesifikt antistoff

Grønberg trekker også frem studier på tarlatamab, et bispesifikt antistoff. På den samme ASCO-kongressen i fjor ble det lagt fram resultat fra DeLLphi-304 studien som viser at tarlatamab forlenger overlevelsen med mer enn 5 måneder hos pasienter som har tilbakefall av småcellet lungekreft - sammenlignet med standard cellegiftbehandling. Dette er første gang at man ser en så stor forbedring i overlevelse hos denne pasientgruppen.
– Det er også studier i tidligere fase som gir grunn til å tro at tarlatamab foreløpig er det mest spennende nye legemiddelet for småcellet lungekreft. I DeLLphi-303 studien, som er en fase I studie, har man sett at 80 prosent av pasientene er i live etter 12 måneder, som er vesentlig høyere andel enn det man ser med dagens behandling. Så må dette bekreftes i pågående, sammenlignende studier, sier Grønberg. Videre er det viktig å påpeke at denne typen antistoff kan gi andre, alvorlige bivirkninger, enn de som vi er vant til å håndtere, slik at det vil kreve tett oppfølging og erfaring hos behandlende avdelinger.

Strålebehandling gir bedre overlevelse

På bakgrunn av resultatene fra THORA-studien, som viste en stor overlevelsesgevinst av høyere stråledose hos pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium, samt  ADRIATIC-studien som viser effekt av immunterapi etter cellegift og stråling, har Grønberg og hans kollegaer startet en ny studie, DAHRTS, som skal undersøke om høydosert stråling forlenger overlevelsen også når pasienter får immunterapi med durvalumab etter cellegift og stråling.

– En annen viktig erfaring fra studiene våre er at man ikke trenger å selektere pasientene så hardt som mange av oss er opplært til. Erfaringene våre tyder på at det går overraskende bra med de fleste når vi gir mer aktiv behandling, inkludert strålebehandling, til flere. Dette er viktig fordi mange pasienter er godt voksne og har andre helseutfordringer enn kreftsykdommen.