bilde av Morten Haraldsen I 2011 fikk Morten Haraldsen beskjed om at han hadde lungekreft og bare noen få måneder igjen å leve.

– Det kom som et sjokk, men viste seg altså å ikke stemme. Legen som ga meg den beskjeden, kikker ned i gulvet når han ser meg i dag. Jeg er selvfølgelig glad for at han tok feil, men å få en så voldsom beskjed har preget meg, forteller Haraldsen.

Lysere framtidsutsikter til tross – han har vært gjennom voldsomme ting. Noen år etter lungekreftdiagnosen ble Morten Haraldsen operert for svulst på hjernen. Ingen av gangene har han hatt noen likeperson å snakke med.

– De fire ukene jeg gikk og trodde at jeg skulle dø, drakk jeg kaffe med en venninne hver morgen. Det hjalp veldig. Hun ble en slags likeperson for meg. Pårørende får ofte mye kunnskap og kompetanse i kraft av å være tett på deg og sykdommen, påpeker han.

– Hvorfor er det så viktig å kunne snakke med en likeperson?

– Det er fint å snakke med noen som har samme type erfaring. De vet mer av hva som skjer – og kan komme til å skje. Selv sliter jeg med senskader etter behandling. Dette er eksempel på noe en likeperson kan fortelle om. En likeperson er dessuten en du kan dele alle dine tanker med - også de mørke. Jeg pratet ikke noe med mine nærmeste om det, fordi jeg ikke ville belemre dem. En likeperson kan også komme med mange gode råd. Fra dag en etter operasjon, begynte jeg å trene. I dag trener jeg styrke tre ganger i uka og går turer resten av dagene. At trening er helt essensielt for å komme seg etter lungekreft, er eksempel på et veldig godt råd jeg kommer med.

– Har du en spesiell samtale du husker ekstra godt fra tiden din som likeperson?

– Det ringte en dame til meg tidligere i år, som akkurat hadde fått lungekreftdiagnosen. Hun hadde mange spørsmål og lurte på hva som kom til å skje. Jeg hørte fortvilelsen i stemmen hennes, og det virket som hun ikke ble fulgt opp like godt som jeg ble.  Som likeperson kan man jo ikke komme med medisinske råd, men heller snakke mer generelt. Det beste jeg kunne gjøre var å betrygge henne på at det ofte finnes forskjellige muligheter og hjelp å få.

– Er det noen bestemte egenskaper som er gode å ha med seg i rollen som likeperson?

– Du må være flink til å lytte, så vel som å by på deg selv. Jeg er et veldig følelsesmenneske, og må ofte prøve å ta meg sammen når jeg går inn i samtalene. Å klare og holde følelsene i sjakk kommer godt med. Man må være bevisst at man ikke kan løse andres problemer, men at man kan være en støtte i form av opplysende samtaler og empati.

– Hvordan kan man få flere til å benytte seg av likepersontjenesten?

– Jeg tror det er mange som synes det er flaut å ringe. Et annet problem er at mange ikke vet at det i det hele tatt går an å ringe en likeperson. Legene bør bli flinkere til å opplyse om dette. Når jeg skal på kontroll på poliklinikken, tar jeg alltid med informasjons materiell som jeg legger på venterommet. Mange gruer seg til kontroll, men har man en god lege går det langt greiere. Jeg har en som er helt suveren og bryr seg om meg, smiler Morten Haraldsen.

Ta kontakt med våre likepersoner