Immunterapi etter standardbehandling med kjemoterapi og stråling (DART)

DART-studien (Durvalumab After chemoRadio Therapy) er en internasjonal multisenterstudie, og pasienter kan fortsatt inkluderes.. Det er behandlende lege som henviser til studien.

Behandling med helbredende hensikt

– I DART-studien inkluderer vi lungekreftpasienter som har ikke-småcellet lungekreft, med spredning til lokale lymfeknuter i brysthulen, men ikke fjernspredning til kroppen for øvrig (stadium 3). Denne gruppen tilbys behandling med helbredende hensikt, og standard behandling er strålebehandling i fem til seks uker med samtidig to kurer kjemoterapi (cellegift). Denne kombinasjonen av behandling kaller vi kjemoradiasjonsbehandling. De pasientene som har kreftsvulster med positivt PD-L1-uttrykk, blir så behandlet med immunterapi, durvalumab, i inntil ett år etter kjemoradiasjonsbehandlingen, forklarer Nymoen.
Durvalumab er en PD-L1-hemmer som fungere slik at immunforsvaret lettere kan gjenkjenne kreften som noe fremmed og farlig, og dermed gå til angrep på kreftcellene og drepe dem. Studier har vist at de pasientene som har en kreftsvulst med høyt PD-L1-uttrykk har høyere sannsynlighet for å ha effekt av denne type immunterapi enn de som har et lavt uttrykk av PD-L1 i kreftsvulsten, men bildet er ikke helt entydig. Noen med høyt PD-L1-uttrykk har dessverre ikke den effekten man ønsker av behandlingen, og samtidig ser man at noen uten PD-L1-uttrykk i kreftsvulsten allikevel har effekt av denne behandlingen. I USA får også de pasientene som ikke har uttrykk av PD-L1 i kreftsvulsten tilbud om immunterapi med PD-L1-hemmer. Dette er ikke en del av standardbehandlingen i Europa og Norge for denne pasientgruppen.

– Nettopp fordi man ikke kan si med sikkerhet hvem som vil ha effekt og hvem som ikke vil ha effekt av immunterapi er det nødvendig å finne metoder og målinger som bringer oss nærmere dette svaret. Som ved all annen behandling vil også immunterapi kunne gi noen pasienter bivirkninger, og det er ikke ønskelig å gi behandling som ikke har effekt, men hvor man kanskje allikevel får bivirkninger. Om man i forkant kan vite at en pasient vil ha lite effekt av immunterapibehandlingen kan vi heller vurdere om denne pasienten vil ha nytte av andre behandlingsalternativer, forteller Nymoen.

100 pasienter inkluderes

I studien inkluderes 100 pasienter med ikke-småcellet lungekreft stadium 3, 50 pasienter med PD-L1-uttrykk og 50 uten PD-L1-uttrykk. Pasientene vil får behandling med durvalumab hver fjerde uke i inntil ett år etter at de har avsluttet kjemoradiasjonsbehandling. Før hver behandling blir pasienten vurdert av lege, og behandlingen gis intravenøst (inn i blodåren) på sykehuset som dagbehandling.

– Vi samler inn prøver før, under og etter behandlingen, dette er vevsprøver fra kreftsvulsten, blodprøver, CT-bilder og avføringsprøver. Vi ser om det finnes markører i prøvematerialet, eller endringer i disse prøvene, som kan si noe om hvem som vil få effekt av behandlingen. Etter at behandlingstiden er over, vil pasienten bli fulgt opp med samtaler og undersøkelser hver 12. uke i ett år og videre hver sjette måned i fem år.
Bedre kunnskap om hvem som har nytte av behandlingen vil kunne hjelpe oss til å bedre behandling for denne gruppen kreftpasienter i fremtiden, sier Nymoen.