Utredning
Ved en lungekreftdiagnose, vil legene forsøke å finne ut hvilket stadium sykdommen er i. Stadiet sier noe om hvor langtkommen sykdommen er, om den har spredd seg og hvordan den skal behandles.
Generelt er det lettere å kurere lungekreft når sykdommen blir oppdaget tidlig.
Formålet med utredning
Utredning skal lede til et behandlingsvalg som er basert på diagnose av type lungekreft, svulstens beliggenhet og utbredelse, samt pasientens funksjonsnivå.
Hvilke metoder som brukes for å utrede diagnosen avhenger av hvert enkelt tilfelle.
Hvordan påvises lungekreft?
STEG 1
Første steg er radiologiske undersøkelser. CT av lunger/magen er obligatorisk. Etterpå vurderer lungelege om det skal tas PET-CT, MR bilder av hodet og/eller skjelettet i tillegg.
-
Røntgen av lungene. Gjennom røntgen av brystkassen kan legen få mistanke om svulst
-
CT av lunger/magen. Ved hjelp av CT får legen et svært nøyaktig bilde av størrelsen, plasseringen og utbredelsen av svulsten samt av mulig spredning til andre organer.
-
MR av hjernen og skjelettet. MR-undersøkelsen gir svært nøyaktige bilder ved bruk av kraftige magnetfelt.
-
PET. I en PET-skanning dannes det bilder av svulster og metastaser. Før undersøkelsen får pasienten en svakt radioaktiv sukkerløsning i kroppen og blir i løpet av undersøkelsen ført langsomt gjennom en trommel slik at det kan tas bilder av hele kroppen. Kreftceller har et høyt energibehov og et svært aktivt stoffskifte, dermed samler sukkeret seg i disse cellene. Gjennom sukkerløsningen er det lett å se det berørte vevet på disse bildene.
STEG 2
Vevs- eller celleprøver blir tatt fra svulsten for å bestemme om den er godartet eller ondartet, og hvilken svulsttype det dreier seg om.
-
Vevsprøve kan tas fra forskjellige steder i kroppen. Stedsvalg og på hvilken måte er individuelt for hver pasient.
-
Bronkoskopi. Ved bronkoskopi fører legen et bøyelig rør på tykkelse med en blyant – bronkoskopet – gjennom munnen eller nesen ned gjennom luftrøret og ned i bronkiene og forgreiningene. Målet med bronkoskopi er å se på svulstutbredelse og ta vevsprøver med en liten tang eller celleprøver ved hjelp av en liten børste.
-
EBUS. Ved en endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kombinerer legen bronkoskopi og ultralyd. Legen fører inn et bronkoskop først for å sette inn bedøvelse og så et litt tykkere EBUS-bronkoskop med et ultralydhode på enden som kanbrukes til å ta celleprøver.
-
CT- eller ultralyd veiledet vevsprøve fra lungen eller dattersvulst (metastase) andre steder i kroppen. Legen setter først bedøvelse i huden og bløtvev og så tar ut svulstvev fra lungen eller andre steder i kroppen for eksempel lever eller ben med hjelp av en tynn nål som skyves gjennom huden.
-
Ultralydveiledet pleuratapping. Ved hjelp av en ultralydundersøkelse kan legen ta prøver fra væske i lungesekken (pleuravæske) via brystveggen. Noen ganger kan legen ta prøver fra lungesekkhinnen (pleurabiopsi) før pleuratapping.
Kvalitetssikret av Vilde Drageset Haakensen, spesialist i onkologi og overlege ved Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.