Manglende tilbud om robotkirurgi

Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft sin årsrapport for 2023 viser at man i Norge har svært god oversikt over kirurgisk behandling av lungekreft. 52 sykehus rapporterer til registeret, og de kirurgiske avdelinger rapporterte 100  prosent av operasjonene i fjor. Kirurgi er den viktigste behandlingsmetode for lungekreft. I dag opereres rundt 22 prosent av pasientene med lungekreft, og de fleste er i tidlig stadium. For de med stor risiko ved operasjon er stereotaktisk strålebehandling og kurativ fraksjonert strålebehandling (det vil si at totaldosen deles opp i mindre doser som gis med faste mellomrom) gode alternativer til kirurgi. For alle pasienter som opereres for lungekreft viser tall fra Kreftregisteret at 78 prosent er i live fem år etter operasjon, og for de som er i stadium I er 88 prosent i live etter fem år.

Mange fordeler med robotkirurgi

Robotkirurgi (robot assisted thoracic surgery - RATS) ved lungekreft ble etablert ved Akershus universitetssykehus i 2018, som første sykehus i Norge. I dag er også Haukeland universitetssjukehus, UNN i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø godt i gang med robotkirurgi.
−  Det pågår en betydelig utvikling i bruken av robotteknikk, og vi ser at pasienter som blir operert med robotkirurgi ofte har mindre operasjonstraume, kortere operasjonstid, det er enklere å foreta uttak av lymfeknuter og det er mindre blødninger. I tillegg er det også bedre ergonomi og presisjon for kirurgien. Alt i alt peker robotkirurgi på svært mange og viktige fordeler, sier Solberg.

Får ut flere lymfeknuter

Tidligere hentet kirurgene kun ut mistenkelige lymfeknuter når de opererte pasienter med lungekreft, i dag er det slik at det er obligatorisk for kirurgene å gjøre en såkalt systematisk lymfeknutedisseksjon når de operere lungekreftpasienter. Dette vil si at alt bestemte lymfeknuter tas ut. Tallene fra Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft sin rapport for 2023 viser at antall lymfeknutestasjoner som blir fjernet per operasjon i Norge stort sett er lavere enn det internasjonale retningslinjer angir. På Ullevål sykehus og Rikshospitalet fjernes færre lymfeknuter en det retningslinjer tilsier.  Ved Ullevål ble det gjennomført flest lungekreftoperasjoner i landet, 392 stykker, og gjennomsnittlig ble det tatt ut 3,5 lymfeknutestasjoner per operasjon, mens det ved Rikshospitalet ble gjennomført 241 operasjoner og gjennomsnittlig tatt ut 2,6 lymfeknutestasjoner per operasjon. På topp lå Ahus, der ble det gjennomført 192 operasjoner med uttak av 4,9 lymfeknutestasjoner i gjennomsnitt.
– Vi ser at ved robotkirurgi får man ut flere lymfeknuter, noe statistikkene også viser, sier Solberg.

Andre operasjoner

I Norsk Thoraxkirurgisk forenings operasjonsregister er det til og med 2022 registrert 498 RATS i Norge. Det er 378 (76 %) for lungekreft og 28 (3,6 %) for svulst som har spredt seg til lunge, og av de resterende 91 utgjorde operasjoner for lammelser av mellomgulvet (diafragmaparese) og operasjoner for sykdom i thymus (den vanligste svulsttypen som kan oppstå i fremre del av brysthulen ) hovedandelen.

Paradoksalt!

I Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft sin rapport for 2023 står det at Fagrådet mener det er viktig at alle større universitetssykehus skal kunne tilby lungekreftpasientene å bli operert med robot og at miljøene bør delta i den faglige og teknologiske utviklingen som robotteknologi representerer.
–  Jeg mener at det er kritikkverdig at Oslo Universitetssykehus sine avdelinger på Ullevål og Rikshospitalet, og St. Olavs hospital, ikke tilbyr lungekreftpasienter robotkirurgi. OUS tar mål av seg å være i spissen både teknologisk og faglig, og ved St. Olavs vil man fremstå som en teknologisk høyborg, da blir det paradoksalt at man her ikke har større ambisjoner! Sykehusene skjuler seg bak argumenter som at man venter på teknologien skal utvikles mer, men jeg mener at dette er en utvikling Norge må være med på, ikke sitte passive på sidelinjen. Jeg er enig i at robotkirurgi ikke har funnet sin endelige plass, men vi kan ikke vente til alt er avklart og unnlate norske pasienter og fagfolk å være med på utviklingen, sier en svært tydelig Solberg.