Behovet for innføring av et nasjonalt screeningprogram for lungekreft ble godt belyst gjennom debatten. 
Åslaug Helland, kreftforsker og spesialist i onkologi ved Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo og Trond-Eirik Strand, lege og forskningleder for lungekreftstudien "Tidlig diagnostikk av lungekreft" ved Oslo Universitetssykehus var tydelige på at et screeningprogram ikke vil føre til mer press på lungeleger og onkologer. 
- Hvis man faktisk får til screening og får kurert flere av pasient på et tidlig tidspunkt så vil onkologene få mindre å gjøre, sa Helland. 
- Av 1000 vi har screenet er det ca 10-15 stykker som har gått til staging med PET-scan og bronkospkopi, så dette har ikke medført ekstra arbeid for lungeleger, sa Strand. 

Hva skjer vi dersom screening ikke blir innført?
-  Det vil ta veldig mange år før man ser noen substansiell nedgang i antall lungekrefttilfeller, vi kan ikke la det være en unnskyldning for å ikke starte screening, sa Helland.  

Det ble god debatt mellom Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet og Truls Vasvik, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Hoksrud pekte på at prosessen med å utrede innføring av lungekreftscreening tar for lang tid, og at det nå er tid for handling. Dialogen med Helsedirektoratet startet i 2019, og først nå i sommer ble det satt ned en arbeidsgruppe for screening - altså hele 5 år. 
- Vi vet at lungekreftscreeening er en treffsikker måte å finne lungekreft tidlig og dermed kan kreftsykdommen mest sannsynlig kureres, sa Kari Grønås, leder i Lungekreftforeningen. 
Grønås oppfordret politikerne til å få screening inn i partiprogrammene og inn i budsjettene, samt at Vasvik må briefe helseministeren i etterkant slik at screening kommer på agendaen. 
- Lungekreft er Norges mest dødelig sykdom, hvis vi screener risikopasienter så må vi lære av de som har gjort dette tidligere, som sier at de får 20% mindre dødsrate, det er 400 pasienter i året, sa Grønås.

Se hele debatten her: