Høyere stråledoser

THORA-studien, som er drevet av Bjørn Henning Grønberg i Trondheim, er egentlig en stråleterapi-studie, forteller Inger Johanne Eide. Her undersøkte de om høyere stråledoser kan gi bedre effekt. Pasientene ble inkludert i løpet av fire år, og resultatet var 25 prosent høyere overlevelse etter to år. Studien vakte internasjonal oppmerksomhet, og norsk helsevesen endret praksis for stråling da dette ble kjent. 

Osimertinib for EGFR-mutasjon

TREM-studien startet i 2015, og tar utgangspunkt i pasienter med den vanligste mutasjonen, EGFR (se intervjuet der Eide forteller om kliniske undesøkelser).

Når standardmedisinen for disse pasientene sluttet å virke, for det gjør alle genhemmere før eller siden, da var det ikke så mye mer å gjøre. Men det nye medikamentet Osimertinib/ Tagrisso ble gitt til 200 pasienter i Norden før det ble godkjent.

Stråling i tillegg til standardbehandling 

Triplex-studien for småcellet lungekreft foregår i Trondheim, med det samme miljøet som står bak THORA. Nå ser de på stråling i tillegg til standardbehandling, og sammenligner dem som får stråling med pasienter som ikke blir strålt.

Sotorasib for KRAS-mutasjon 

Solucom-studien arbeider med mutasjonen KRAS. Forskerne har prøvd i årevis finne en behandling mot denne ganske vanlige mutasjonen, uten å lykkes. En lang rekke studier har endt med skuffelse. Men for noen år siden klarte man å finne opp et medikament som virker mot en undergruppe av KRAS. 

− Dette blir det snakket mye om i forskningsmiljøet for lungekreft, og her skal 100 pasienter som ikke lenger har effekt av immunterapi eller kjemoimmunterapi få legemiddelet Sotorasib.

Vaksiner og immunterapi

Lungvac er en studie der man kombinerer vaksine og immunterapi. Dette er for pasienter med ikke-småcellet lungekreft, stadium III og IV, der halvparten av deltakerne får vaksine. Denne vaksinen er en norsk oppfinnelse og prøves også ut på andre kreftformer. 

− Vaksine er spennende sier Eide. - Dette er ikke av typen influensavaksine som forebygger, men vaksinen i Lungvac har et molekyl som finnes i nesten alle kreftceller, men ikke i friske celler. Man injiserer dette molekylet i kroppen der det møter immunforsvaret. Så settes andre deler av immunforsvaret i gang og vi får en immunreaksjon.  Immunforsvaret har hukommelse, så håpet er at immunterapien får lengre varighet. 

«Målrettet cellegift er hot for tiden»

− Noe annet som er hot for tiden er målrettet cellegiftbehandling. I stedet for å injisere cellegift i blodet hvor den spres til alle kroppens celler uavhengig av om det er syke eller friske celler, så har vi et cellegiftmolekyl som kobles til et antistoff. Antistoffet finner spesifikke markører som bare finnes på overflaten til kreftceller. Håpet er at dette skal bli mer effektivt og gi mindre bivirkninger. Det er mange slike molekyler under utvikling. 

Adjuvant = tilleggsbehandling

Inger Johanne Eide har allerede fortalt om studier med legemiddelet Osimertinib, og genmutasjonen EGFR. Det er normalt å gi cellegift etter operasjon for å hindre tilbakefall og i en ny studie har man testet Osimertinib på toppen av cellegift. 

Bare halvparten av dem som fikk Osimertinib fikk tilbakefall etter fire år og færre fikk spredning til hjernen, sammenlignet med kontrollgruppen som fikk placebomedisin. Studien er så fersk at man ikke vet om dette øker overlevelse eller om man bare utsetter tilbakefall, men dette er nå godkjent behandling. 

− Immunterapi etter kirurgi tilbys i tillegg til cellegift for dem som ikke har en EGFR-mutasjon, og her er det lovende data for undergrupper av pasienter, men ikke alle. Det forskes også på om denne kombinasjonen kan gis før operasjon, så dette får vi høre mer om framover.