Men momenter som hvordan det smitter (hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte), inkubasjonstid og at spredningen er i full gang er vi sikre på.
Hva betyr dette for lungekreftsyke?

Bilde av Aslaug Helland Lysbordet– Vi vet at for personer med underliggende sykdom så kan koronaviruset ramme hardere. Det er nærliggende å tenke at lungekreftsyke faller inn under denne gruppen og vi bør tenke at disse pasientene har økt risiko for å bli syke, sier Åslaug Helland, overlege ved Radiumhospitalet og hovedstyremedlem i Lungekreftforeningen.

Hvilke forhåndsregler bør lungekreftpasienter ta?
– Det viktigste er at man følger de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene nøye. Man bør holde avstand til andre og unngå folkemengder, og unngå offentlig transport mest mulig. Alle anbefales å vaske hendene hyppig, sier Helland.

Hva med lungebetennelsevaksine?
– Folkehelseinstituttet anbefalte i begynnelsen av mars alle eldre over 65 år og andre risikoutsatte personer om å ta lungebetennelsevaksinen (pneumokokkvaksine). På grunn av økt etterspørsel av vaksinen er det nå tomt på apotekene, og Folkehelsa  har definert strenge kriterier for hvem som bør prioriteres. Lungekreftpasienter er ikke en  prioritert gruppe, forklarer Helland.

Bør vaksinen også tas av lungekreftsyke?
–I utgangspunktet har vi har grunnlag til å anbefale lungekreftpasienter vaksinen, men slik situasjonen er nå, er det tomme lagre på apotekene, og det er ikke tilgjengelig før i april, i følge Folkehelseinstituttet, sier Helland.

Lungekreftpasienter mer utsatt

Bilde av Pål AukrustPål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet, er tydelig på at kreftpasienter – generelt sett – ikke skal være mer urolige nå. Men han bekrefter at lungekreftpasienter faller inn under gruppen som er utsatt.

–  Det er i hovedsak hjerte- og lungesykesyke og pasienter med organskader på viktige organer, som vil være mest utsatt. Dette vil være pasienter med dårlige lunger, som har KOLS, lungekreft, pasienter med dårlig hjerte og de med nedsatt allmenntilstand som tåler lite, sier Aukrust.

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet:

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Vask hjemmet ofte, spesielt på overflater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom

Les mer om risikogrupper og smitte på Folkehelseinstituttets nettsider. 

 

Det er viktig å alltid følge de offisielle rådene fra helsemyndighetene, og være obs på at det sirkulerer falsk informasjon og råd. På Folkehelseinstituttets nettsider finner du oppdatert informasjon til enhver tid.

Råd til pasienter i behandling og til deg som er ferdigbehandlet:

For kreftpasienter under behandling regnes disse gruppene som særlig utsatte:

En del behandling svekker immunforsvaret og gjør pasienter ekstra utsatt. Dette gjelder for:

  • personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • personer som blir behandlet med immunterapi
  • personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfom eller myelomatose

Personer over 65 år eller som har kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk er også definert som risikogrupper.

Se Kreftforeningen for råd til pasienter under behandling 
Se Folkehelseinstituttet for oppdaterte råd til risikogrupper 

Inngår ferdigbehandlede pasienter til risikogruppen?

Enkelte personer som er ferdigbehandlet for kreft, kan ha økt risiko for smitte. Noen behandlingsmetoder, særlig cellegift og stråling, kan svekke immunsystemet mens behandlingen pågår og en stund etterpå. Vanligvis dreier det seg om noen få uker. Personer som nylig har avsluttet kreftbehandling er dermed definert som en del av risikogruppen.
Hvis du er erklært kreftfri, og det har gått noen uker og eller måneder siden behandlingen ble avsluttet, så er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen lenger.

Det finnes likevel noen unntak, som at du fremdeles går på medisiner som svekker immunforsvaret ditt, at blodprøver viser at immunforsvaret og de hvite blodlegemene dine ikke fungerer normalt, eller at du har andre sykdommer som gjør at du tilhører en risikogruppe.

Les mer: Kreftforeningen: Koronaråd til tidligere kreftpasienter

Hvilke forhåndsregler bør kreftpasienter ta?

For å unngå smitte bør både pasienter og pårørende holde seg oppdatert på situasjonen, og følge rådene fra Folkehelseinstituttet for personer i risikogrupper:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser