Samvalg ved strålebehandling av hodet
– For pasienter som har behov for stråling mot hodet er det viktig å få vite fakta rundt nytteverdi, risiko og hva behandlingen innebærer, slik at de er best mulig rustet til å være med å bestemme om de ønsker dette, sier Margrethe Aase Schaufel, overlege ved Lungeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Samvalg handler om å få fakta om ulike behandlingsalternativer på bordet og forutsetter at legen klarer å formidle informasjon på en tilpasset måte til pasienten, etterspørre pasientens ønsker og verdier samt tydeliggjøre at pasienten har et valg. Behandling som innebærer stråling mot hodet kan medføre bivirkninger, samtidig kan valg om å ikke strålebehandle medføre progresjon av sykdommen. I en slik setting er samvalg særlig viktig.
Tverrfaglige avgjørelser
Avgjørelser om strålebehandling av hjernen gjøres typisk i råd med nevrokirurger, kreftleger og lungeleger.
– Stereotaksi er ofte å foretrekke fremfor helhjernestråling, men det er ikke alltid teknisk mulig å behandle stereotaktisk. Det er høyspesialisert medisin å vurdere hvilke behandlingsopsjoner som er best egnet, og det krever god oversikt over helhetssituasjonen. Faktorer som ofte da vurderes er sykdomsutbredelsen når hjernemetastaser oppdages, genetisk profil av kreftsykdommen, antallet metastaser i hjernen og hvor store disse er. Pasientens ønske er også en faktor som vurderes, og pasientens ønske fordrer igjen forståelig informasjon om behandlingsvalgene. Vi må også vurdere om pasienten tåler behandlingen, og om det er riktig å gi en tidkrevende behandling med risiko for bivirkning når sykdommen er fremskredet og pasienten uansett behandling har kort forventet levetid. Noen ganger er vi for ivrige med å tilby sykdomsrettet behandling som kanskje ikke påvirker prognosen. Kanskje man da heller skulle fokusert på god symptomdempende og lindrende behandling, forklarer Øystein Tveiten, overlege og nevrokirurg ved Haukeland.
Målstyrt behandling kan utsette stråling
Ekstra vanskelig er det for legene å vekte verdiene for pasienten dersom behandlingen vil innebære store bivirkninger, samtidig som det er viktig for pasienten å vite at alt av behandling er gitt.
– Stereotaktisk stråling er ofte en veldig god behandling og er mindre belastende enn helhjernestråling, sier Schaufel.
– Med de nye målstyrte behandlingene ser vi nå at vi kan utsette valget om strålebehandling fordi systembehandlingen kan fungere i hjernen. For eksempel hos pasienter med EGFR-mutasjon, ser vi at hjernemetastasene ofte går tilbake med systembehandlingen. I slike tilfeller gir vi kanskje ikke pasienten så mye valg fordi vi da virkelig vil anbefale å avvente stråling, sier Schaufel.
Tekst: Rannveig Øksne
Behandling av metastaser i hjernen
Ved spredningssvulster (metastaser) til hjernen fra lungekreft finnes flere behandlingsopsjoner, men ofte vil lungelege/onkolog og nevrokirurg ha en klar behandlingsanbefaling i tråd med nasjonalt handlingsprogram for lungekreftbehandling kombinert med drøfting på tverrfaglige møter.
- Hjernemetastaser kan behandles med systemisk behandling dersom egnet genetisk profil, for eksempel ved ALK, EGFR- og ROS1-positive svulster samt ved immunterapibehandling
- På grunn av den såkalte blod-hjernebarrieren vil systemisk behandling ikke alltid ha effekt på hjernemetastaser. Da benyttes ofte strålebehandling; noen ganger også operasjon dersom svulsten er stor og gir symptomer
- Alle som opereres for hjernemetastaser bør vurderes for stråling i etterkant av operasjonen
- Strålebehandling kan gis i form av helhjernebestråling eller stereotaktisk strålebehandling
- Stereotaktisk stråling betyr at bare svulsten(e) stråles; det friske hjernevevet skånes for stråling.